Updatet : 9.12.2015
Thedor Abrahamsen Mel. : Så seile vi på Mjøsa. Det finns så mange drømmer om en gang å bli fri, fra skoleslit, fra lekser og rektors slaveri. Vi står på alle mann, og sliter det vi kan, men tror du vi arbeider nok for ham? Nei, rektor du tar kaka, du sliter oss helt ut. Du tror vi er genier, vi sitter der og tier, og tenker : «Vent en vakker dag skal hevnen var bli søt.» Så vent til russeslæppet, da skal du bli klischa bløt. Du sitter på kontoret ditt og ordner altså flott. og drømmer litt om stjernene, og syn's du har det godt. Du rusler rundt og sjefer, og vet at du er boss, og så skal du ha time, du sitter som i svime, på kontoret ditt og glemmer, at klassa di er til. Og når du |
|
|
Tore Nordseth «Ja, goddag, ja» er hans faste hilsen før mattetimen begynner, skjønt det hender både han og hilsenen uteblir. Tore er inspektør (I) og unnskylder seg ofte med: «Det er jo så mye å holde styr på.» Hvis matematiske problemer kan løses etter regler får vi høre at: "dette er jo rene kokeboka» (-er han glad i å lage mat?). Står vi ovenfor litt kinkige saker så sier han: «dette er det første dere får om på universitetet.» Nordseth har en god evne til å gjøre innviklede problemer forståelige forde fleste. Det er ikke verst! Tore er blant de som må strekke seg for å nå opp til dørklinka, men han er likevel ingen liten lærer. Nordseth er den beste! |
|
|
Harald Hellum Ryktene forteller at Harald brevvekslet med Maos enke. Hans teorier stemmer imidlertid ikke alltid med praksisen (diktatorisk makt i «klassekampen» om tidspunkt for stiler og prøver). Han har endel småkjedelige prinsipper, bl. a. at stiler pil død og liv må leveres på riktig dag, noe som faller oss svært tungt. Harald tar undervisningen alvorlig og stiller til hver time med fullt ferdig opplegg + busserull. Han tror på gruppearbeid og skolekringkastinger (lat?). At han fremdeles har denne troen i behold, skal ikke vi ha skylda for. Harald er innfødt Stangesokning og derfor stort sett en grei kar. Dessuten er det ikke så altfor lenge siden han selv var i vår situasjon, så han skulle vite åssen det er. |
|
|
Per Gunnar Berge - Datagal bergenser med ny lyseblå SAAB. Berge er intens og støyende og hardhudet ovenfor forræderske angrep fra motstanderne av hans alltid like nyutarbeidede systemer. Berge er ansvarlig for at alle elever skal få akkurat de fagene de ønsker seg, uansett hvilken kompetanse dette gir for senere gjøremål. Berge har gjort data'n til noe jordnært og kjært. Han liker ikke personer med umotivert og stort fravær, 40 minutters timer og dataskjermer som blafrer. Disse siste blir da gjerne overøst med de inderligste bergenseder som tenkes kan. Dersom man ikke tilhører noen av de tre overnevnte kategorier er Berge grei og snill og fin å slenge spydigheter til. - han svarer nemlig både kjapt og treffsikkert. |
|
|
Finn Kyllingstad Kyllingstad hører med til Kattas eldre garde. Kjennetegn: Lang, tynn med briller og skarrende r'er. Han kjenner alle bussholdeplassene i Hamar og omegn, og dukker det opp en ukjent holdeplass fører det til lange diskusjoner. Ellers er Kyllingstadmeget sjelden å observere av oss elevene da han ikke tar så stor del i undervisningen. Yndlingsuttrykk: «Hvilken dag har vi i dag.» |
|
|
Andres Bjørnhaug Bjørnhaug er etter sigende døpt i Heddal Stavkirke, men det kan ikke sies at han har lett for å «falle i staver» av den grunn. Hans ordflom er virkelig beundringsverdig, selv om tankene av og til Iøper fortere enn munnen. Andres er av den effektivetypen. Når han f. eks. skal pusse tavla, settes to svamper i sving med lysets hastighet, og veksler mellom negative og positive «toppverdier». Bjørnhaug er en av de som behandler elevene som voksne mennesker, «for ærlig talt. det er da ikke noen barnehage dette her». Grei lærer, selv om slipset av og til sitter speilvendt. |
|
|
Ingrid Marie Emilie Neumann Ingrid er svensk, noe hun naturligvis bør legge skjul på, men hun har ennå til gode å lykkes. Ihvertfall har hun bedre tak på tysken enn på norsken. Timene hennes er nøye forberedt og timet. Det er få dødpunkter i undervisningen. Men er det 10-15sekunder til overs i slutten av timen skeier hun ut med en sang, fortrinnsvis på døvespråket. Vi kan trygt si at Ingrid er skolens pedagogiske trollkvinne. Hun dukker opp med rykende ferske og helfikse undervisningsopplegg som faktisk står i stil med hennes varierte og høyst raffinerte garderobe. Forøvrig virker det som om hun er den eneste av lærerne som har forstått meningen med og systemet på das (?) Sprachlabor. Hvis det ikke har framgått av ovenstående: I. Ne. Er forståelsesfull ove |
|
|
Einar Gandrud Norsk og engelsk er fagene, men det later til at Gandrud behersker fransk like godt. Han overrasker alltid med sine dristige kombinasjoner i grønt i klesveien. Gandrud er aktiv i timene, bokstavelig talt. Hver time er vi elever vitne til et nøye innøvd fotarbeid i reneste «Travolta»-stilen: Tre skritt fram, ett til venstre, tre tilbake og fire til høyre, mil etter mil. Forståelig er det vel at elevene lett distraheres i en ellers givende time i litteraturhistorie. Nostalgisk er han, men vi kan ikke nekte for at han prøver å holde seg informert, om de «vindene som blåser». Tidsfrister er et fleksibelt begrep, mener Gandrud og utsetter gjerne hjemmestilen en uke. |
|
|
Arne Krohn-Hansen Krohn-Hansen engasjerer seg på det menneskelige plan, og det har mang en elev fått erfare. Han er en av skolens mest utadvendte lærere, og er grei å komme ut av det med. Krohn-Hansen er distre, har dager hvor han ikke helt husker hvilke timer han skal ha, eller hvor han skal være, og delegasjoner må sendes ut etter ham. Han hører til den del av lærerstaben som har sin egen lille hule på skolen, og som regel finner vi ham der. Han har tendenser til morgengrettenhet, og særpreget bergenserdialekt.Krohn-Hansen har stort sett lest det som leses kan. |
|
|
Harald Ranheimsæter Harald har ry som litt av en kapasitet når det gjelder årstall, er velinformert på det åndelige område, og er tilsvarende blank på det tekniske. Når han kommer inn på emnet psykologi, er han i sitt ess. Han påstår at intet svar er helt galt, men vi er redde for å åpne munnen allikevel. Noe meget positivt ved ham, er at han ikke gir skriftlige prøver (i alle fall svært sjelden). Vi er ham meget takknemlig for dette. Ellers kan vi nevne at Harald er en står musikkelsker, og er godt likt. |
|
|
Per Gunnar Michaelsen Michaelsen er en avhopper fra Narvik som siden bosatte seg på Tangen. Etter flere års rotløs tilværelse som lærer omkring i landets skoler kom han til oss. Her kaller han seg lektor selv om han går kledd som en lagerarbeider. Med tiden er Michaelsenblitt skolens rådgiver. Til dette formål har han fått kontor på 15 m² for kun å råde elevene til å holde kjeft. Han har aldri forsøkt å skjule sitt politiske syn, - ved bl.a. å stille opp med mørkerød skjorte. På skolen er, i hans øyne, alle «pøbler og banditter» for senere å bli «kremen av norsk ungdom». |
|
|
Sissel Hope Kjører «one-man show» på språklabben. Hun skjønner til og med mindre av tekniske finesser enn kollega Syversen. Egentlig skulle hun vært dramainstruktør. Shope utfolder seg hemningsløst med legeme og ord når hun skal forklare et ord, som alle forstoførste gang det ble sagt. Jamfør hennes bruk av vinterfrakk som baby. Hennes sprudlende vitalitet virker positivt & negativt, ikke minst forvirrende. Sissel er en av skolens aktive «rådvillledende». Shope har stor forkjærlighet for «Macbeth» (på originalspråket, men tro om det har noe med Engelsk konversasjon å gjøre?). Hun opptrer av og til i stil med svampen, (gul genser som matcher med gul svamp). Ellers er Sissel et blidt menneske. Fast uttrykk: «Man lærer så lenge man har elever». |
|
|
Olav Margido Skipnes Energisk type med gjenkjennelig latter. Liker tyttebærturer og kanoer (eller var det kajakker?). Går alltid oppoverbakke, grunnet helsesko. Olav har trøbbel med å få oversikt på tavla (grunnet personlig høyde?), og elevene må stadig tre støttende til. Er ellers et levende mareritt for skulkere med sitt stående uttrykk. «Meldebøker». Leker stor pedagog, men har vel gått for mange kurs. Er allerede rådgiver (forvirrende sådan), og agent for Africafe. Tilhenger av den grønne bølge. Tross alter OS en hyggelig lærer, litt menneskelig på en måte, mer enn de fleste. Og han går an å snakke med. Takk for det, Olav. |
|
|
Hans Anders Aschim Aschim er snill som et lam (jfr. Hårek), og hvis han en sjelden gang har latt temperamentet løpe av med seg, angrer han i neste øyeblikk. Det er ikke alltid lett å få elevene interesserte, men da nøyer Aschim seg med en lang, koselig prat med seg selv. Forøvrig brukes Aschim's timer til avstressing for helstressede elever, gjerne med et eller annet «biteti» attåt. Han er aktiv motstander av strikketøy og gjesping. Aschim vet hvordan det er å være ung, han har nemlig lang erfaring som 5-barnsfar. Foruten å være lærer og far er han redaktør av et av Hamar's mest leste blad. Hvis du har problemer kan du alltid gå til Aschim, han har taushetsplikt. |
|
|
Kari Gudrun Bakkerud Da Kari dukket opp i klassen høsten -79, trodde vi at hun var en fjorårs russ som hadde strøket til eksamen. Men etter studier i marka oppdaget vi at hun hadde mann og tre unger. Dessuten viste det seg at hun er en velskolert biolog, og som sådan konstant smilende og utrolig tålmodig til å svare på dumme håpløse spørsmål. Men har hun problemer med ortografien? Til tider er hun nemlig sparsom med bokstaver og kritt. l høst avslørte Kari et sterkt engasjement i utbyggingen av Alta- Kautokeinovassdraget, men så har hun også sine røtter nordpå. Kari er ikke fagidiot - hun er opptatt av elevenes ve og vel, og må få betegnelsen KJEMPEGREI. Mest brukte uttrykk i 3Bi3: «Vær stille! Jeg behøver ikke snu meg, - jeg vet hvem det er!» |
|
|
Trygve Fjerdingstad Fjerdingstad er orntli' snill og koselig. Alltid når han hører, har han et lurt glimt i øyekroken. Hvis noen ikke kan leksene, humrer han for seg selv. - Han ler! En av de få lærere som gjør det. 3c's klasseforstander er lett gjenkjennelig på sinsykkel, iført alpelue og innmari sterke briller. Hans ubestridte yndlingshobbyer er å lese Olav Duun, Egilssoga eller Njaula, og å lytte til klassisk musikk. Ellers er Fjerdingstad d. e. spesialist på gamalnorsk og franske nasaler, og får kula av å høre på nyhetsopplesere som tror de snakker nynorsk. Pusser sine fullskrevne tavler med nese og jakke (ser det ut som). Han har vært på Katta i hundre år, men er allikevel svært liberalt innstilt overfor elevene. Yndlingsuttrykk: «Kom'a Hjørdis!», |
|
|
Inge Fjerdingstad Fjerdingstad d. y. er sonn av Trygve, men likheten mellom far og sønn er ikke stor. lnge er nemlig ytterst lojal mot fraværsføring og andre direktiver fra de høyere instanser. Han legger stor vekt på aktiviteter i timene, og nøler ikke med å sette ned karakteren på alle som ikke tar den muntlige kjemien svært høytidelig. De som kom opp i muntlig eksamen i faget, rev han imidlertid i øl på. lnge var et par år i Afrika, men om han håndterte de innfødte i bushen på samme måte som han behandler Kattaelevene, skal være usagt. l hvertfall angrep han oss med vannpumpe da vi kom på skolen på russeslippet i år. Ellers er lnge en kjekk kar i busserull. |
|
|
Ole A. Christiansen Ole Alexander (?) er en fryktet eksaminator og har aldri disiplinære problemer, - dette skyldes kanskje hans tidligere militære løpebane. Kattas eneste lærer som kan gjøre Bjørge Lillelien rangen stridig, men bare når ugjennomgått lekse går mot uendelig samtidig som tiden går mot null. Ole har humoristisk sans og viser stor evne til å spre repertoaret med vitser utover året slik at det går lang tid mellom hver gang vi hører samme historie. Christiansen går ulastelig (nesten militært) antrukket igrønn dress, kan nok virke svært striks i første omgang, men er i sannhet både snill og fair. Han er en fin lærer for de som vil lære, de andre blir registrert og iaktatt. Det er ikke din skyld at fysikken virker så komplisert, Ole! |
|
|
Lars Petter Darmo Darmo har som mål å dekke mest mulig av hodet sitt med pels, men har tross store anstrengelser en bar bit igjen. Han liker glade farger, og dekorerer tavla med piler og streker og figurer i de villeste fargekombinasjoner. l undervisningen nytter han en mengde praktiske hjelpemidler som: (lukkede) bøker, kritt. pinner, lapper og hjørner. Alt for å gjøre undervisningen forståelig og interessant. Han kan til og med slå til med gode vitser (faktisk) . Utrolig nok klarer han å banke lærdom inn i de fleste slappe skaller. (Enestående, her har mange lærere mye å lære!). Ellers kan vi nevne at Darmo både har fått Diplom og medalje av årets russekull. |
|
|
Inger-Johanne Fossum Fru Fossum er prinsipielt energisk. Ingen har noen gang sett henne ta det med ro. Hun er opptatt av alles ve og vel, og spør alltid om hvordan det står til med kjærester/foreldre/lekser osv. Hun er som regel meegeet bliid, men kan smelle til med et «Warum lachen Sie», når klassen blir for umulig. lnger-Johanne har utvilsomt solide kunnskaper i fransk, og tysk, men med engelsk er det noe annet. l det hele tatt er hun et hyggelig, godt menneske og en utmerket lærerinne, selv om hun i undervisningen ofte krever mye av sine «søte små». |
|
|
Åsmund Fossum Talegal noe utenom det vanlige. Bruker taleferdighetene både til å få banket inn realfag i hodet på undrende elever, og til å slenge ut noen dype og drepende humoristiske uttrykk og vitser. Alltid et lurt glis om munnen, også når han retter og delerut prøver. Han gjør få, men enkelte, skrivefeil på tavla, noe han unnskylder med at han kun ønsker å teste elevenes iakttagelsesevne. ANONYMITET, er det beste ordet, når han tar fram sin berømte eksaminasjonsprotokoll. Lar seg gjerne bestikke v. h. a. sjokolade. |
|
|
Karin Garberg Mel: Clair Karin, du kom med et smil på ditt kinn. Vi kjente det krible i magen, den dagen da du, for første gang sa: «Jaha, en prøve skal dere nå ha». Historien har gjentatt seg ofte. Det hjelper jo ei, om vi sier nei ogber: »ForteII oss om alle dine eventyr, fra reiser i øst og vest og nord og syd». Vi glemmer at reli'onen en gang var lei, selv tysken kan du få til å virke lett i en fei». Åhh Karin. . . . . . . . . . Garberg. |
|
|
Arvid Grytbakk Arvid er noen-og-førti-modell og han begynner sine timer med: «Ja, morn igjen dere», og en feiende flott håndbevegelse à Ia terningkast. Hans motto er:«en rolig sjel i et rolig legeme», og hans undervisning bærer også preg av dette: «Vi tar ikke dette så alvorlig . . . . . . . . . .». Hans kjærlighet er rettet mot sterke farger, noe som har resultert i økt omsetning av fargeblyanter hos Gravdahl og Bokspesialen. Flittige besøk hos Hed-Opp tyder på hengivenhet overfor innmat. Ellers kan nevnes athan er meget godt likt, og at han trives ved Frognertjernet. Kjennetegn: Kraftig skjeggvekst og blå slacks. |
|
|
Olav Hem Når de andre lærerne reiser seg tungt fra kaffebordene for å gå til time, står Hem allerede energisk trippende i klasserommet med stoppeklokka klar. Dette er et viktig ledd i hans hektiske undervisningsmetode; elevene skal være kjappe, og han forsøker å egge dem til enorm personlig innsats. Dette gjøres til dels ved svært avanserte virkemidler. Han forsøker å friste med «interessante» bøker, og karakterene henges opp som uoppnåelige femtilapper. Selv er han svært så engasjert; knyttneveslag og tenners gnidsel forekommer hyppig i Hems timer, og på tavla etterlater han seg uforståelige paralleller og «klokker» med 15 visere. Hem synes ikke alltid det er tiden verdt å lytte til elevenes røst; spesielt ikke hvis de håpefulles uttalelser skulle |
|
|
Ingvald Gåsemyr Sportsatlet fra Breim i Nordfjord, sprek som ein røyskatt og hoppar to gongar si eiga høgd. Gåsemyr er snill som få, men vågar berre ikkje syne det. Gåsemyr ser si oppgave her på Austlandet som nynorsken sin misjonær og forkjempar. Vert og rekna somagent for «Syn og Segn» og «Dag og Tid». Han er påståeleg («Eg gjer meg ikkje . . »), diskret og tolerant. Gåsemyr er hard på prinsippa, men elles ein triveleg kar. |
|
|
Ivar Harildstad lvar er kuuul, esse! Han er den perfekte bestefar. I tysktimene har han utfoldet en stor sangaktivitet til stor glede for sine kjære elever. Han er alltid i godt humør, og gir oss derfor ikke så mange prøver. (Han liker ikke å rette dem. ) Arbeidstempoet i timene er tilpasset morgentrette elever, og han tar gjerne menneskelige hensyn når det gjelder innlevering av skriftlige arbeider. Han lar seg lett påvirke av blå pikeøyne på første pult. Vi liker deg, Ivar! |
|
|
Bjørg Hilton Vår kjære, lille, kvikke og spretne gymlærer er alltid i godt humør. Hun mater oss med et smil og «Hei, hei alle sammen». Hun er observert på sykkel med bikkja som motor. Bjørg er godt likt av alle, tross den ivrige fraværsføringen. Hennes fotballspill er imponerende til sine tider, og iveren er det aldri noe å si på. Hun er tilhenger av en skikkelig frokost klokka sju om morgenen, men etter høyde og bredde å dømme må hun ha høy forbrenning. |
|
|
Brigt Hope Yndlingsuttrykket til Hope er: «Du får jo ikke til det derre der du, joså». Han bor i et orangefarget hus sammen med en av de kvinnelige lektorene. Hans «ofre» framme ved tavla for høring er bestandig gjenstand for stor munterhet i klassen. Men Brigtkan faktisk få klassen til å tie i løpet av et tidels sekund ved en av sine sjeldne eksplosjoner. Han liker seg svært dårlig med sine langsynte briller. Et forsøk på å sette ham fast med et intervju. Kan vi få et intervju? Hvis jeg sier ja, hva så?Da må du svare på flere spørsmål. Hva synes du? Jeg synes du er sent ute med spørsmalene dine, josså. Hvor og når? . . . . Det kan bli uendelig meget, josså. lnteresser? Stelle i haven, se det gro og vokse. Mer å tilføye? Du har skrevet alt for |
|
|
Tore Holt Tore kan stadig observeres inne på lærerværelset med en nytent sneip (uttales schnaip) i munnen. Hans hvite skikkelse lyser opp blant mer eller mindre trofaste elever. Tore har kjemi som yndlingsfag, kanskje p. g. a. sin medfødte evne til å eksperimentere (med elever som forsøkskaniner). Han sier at smaksprøver er en god løsning på problemene. Ellers fører Holt et stillefarende liv, bare avbrutt av en kronisk røykhoste. Vi vil foreslå at han prøver et glass askeavkok (type venstre stolbein) morgen og kveld. Uttrykk som: «Så tager man litt metanål» er ikke uvanlige. Yndlingsrett: Prosit, Sinatagg og nikotin. Motto: LEVE RIKSMÅLET! |
|
|
Ottar Iversøn Ottar godtar det aller meste. En unik geografilærer! Han er motstander av stressopplegg og satser heller på frivillig bibliotekvirksomhet. Han sjarmerer jentene med sine raffinerte skjorter, og ser heist at de (jentene) skriver personlige mål og tlf.nr. på prøvene. Ivers har utpreget humoristisk sans («Jeg skal ut og ha det moro i kveld.» «Sammen med kona?» «Jeg sa MORO!» men han har også temperament, men bruker mesteparten av dette på kombinert grunnkurs. Han får ellers prøverettingen fortunna, eneste tegn på denne virksomheten er et sirlig tall i det ene hjørnet. Råd til nybegynnere: Skriv stygt og mye. Ivers er så glad i skolen at han bruker mesteparten av sin fritid på å snekre i Kattas kjeller. Alt dette, og mere til, gjør at Otta |
|
|
Johannes Johnsen - er en sindig og solid fyr med forkjærlighet for jakker uten skuldre og vester med til dels meget dyp utringning. Han kan observeres på sykkel i sommerhalvåret, en kilde til ustyrlig munterhet blant skolens elever. For Johannes er leksehøring timens absolutte høydepunkt. At halve klassen har bøkene oppe, later ikke til å affisere ham det minste. Johnson har dessuten en egen evne til å fylle tavla med overskrifter utført en sjelden vakker steilskrift. Dessverre kan Johnson ha problemer medå gjøre to ting samtidig, f. eks. snakke og tenke, noe som resulterer i en rekke tvilsomme utsagn fra tavla. Johannes tar ikke verdensproblemene for alvorlig; «bare dere møter opp på heldagsprøven- » – er omkvedet, men han er en real og oppmuntrend |
|
|
Gunnar Johansen N'Gunnar har lyse, krøllede lokker og et bredt, vinnende smil. Dessuten er han svært hjelpsom overfor elever i nød, f. eks. fastlåste glidelåser og oppsetting av telt. Gunnar er fra Løten, men har grønn loden-frakk. Hans kjæreste eie er en bil av førkrigsmodell og et herbarium (til utlån.) Gunnar har vært her like lenge som oss, og må sies å tilhøre den yngre garde. Han forstår OSS. |
|
|
Maud Norseng Johansen Maud har en håpløs oppgave. Hun skal gjøre oss sløve skolejenter spreke og sterke, og i den anledning har hun utarbeidet en rekke rutiner både ute og inne. Timens begynnelse markeres med en liten fløyting ned trappeoppgangen. Denne myntet på de mangeetternølerne som simpelthen ikke greier å komme seg opp i salen før Maud lar gongongen (fløyten) lyde. Når alle har kommet seg opp, begynner strevet. 10 runder i salen og Maud spesial i ribben. Som regel glir det nå ut i dans og moro (moro er ballspill) og alle blir glade igjen. Maud er meget tolerant og har dessuten humoristisk sans, noe som gjør henne til en grei og populær gymlærer. |
|
|
Arvid Sigmund Jørstad Jørstad så dagens lys for første gang den 23.1.47. Han kommer fra Lesja i Gudbrandsdali, og er altså en av de nye «Spirene» på Katta. Det blir sagt at han har dobbeltseng, men er ikke gift. (Hva betyr nå det?????) Arvid jobber sammen med Tennmann i gymtimene, og han sier at forholdet dem imellom er aldeles topp. Sigmund er distriktstrener i fotball, og er aktiv på C-laget i Vang. Der han blir kalt «Ardiles». Arvid liker øl og nachspiel. Favorittrett: Lutefisk, lefse, akevitt og øl. Arvid er en skikkelig og grei kar! |
|
|
Finn Kolaas Kolaas' erfaringer spenner vidt, fra tunisiske magedanserinner og friske seilturer ved sin barndoms by Bergen, til nachspiel med Arnulf Øverland i Brumunddal. Han har hele verdenslitteraturen i hodet, fra Snorre og oppover, og imponerer således gang på gang oss som har problemer nok med Peer Gynt. Kolaas' norsktimer er i høy grad preget av hans personlighet, og den som har opplevd å se ham fremføre Freude-temaet fra Beethovens niende, på sin lune, brummende måte, har et minne for livet. Dessuten imponerer Kolaas storlig også i bilveien. Han kjører nemlig «Grand Luxe»-utgave, med store støtfangere. |
|
|
Alette Kruge Fru Kruge er en vellykket kombinasjon av språklærer og tennisspiller (?). Hun er blid og forståelsesfull og svært positivt innstilt til gloseprøver («Er det ikke bare festlig det, da»). Truselen om prøver blir sjelden etterfulgt. Alette fortellergjerne om sine ville opplevelser i det store utland (vår tro på dagens ungdom - stiger). Hun er en av de få som kjenner språklabben, men resultatet uteblir ofte. Det gjør ikke den klukkende latteren. |
|
|
Berit Næss Også kalt fru Stress. Videre kjent for sine aktive og til dels kjedelige timer. Starter timene med et elskverdig smil, og så begynner «kjøret». Hun er alltid godt forberedt til timene, - altfor godt forberedt. Berit har dårlig utviklet humoristisk sans og tar ikke et hint når slitne elever tilbyr seg å kjøre henne hjem slik at hun slipper å skrive så fort for å rekke bussen. Selv om Berit er hard på karakterene er hun god på bunnen. Ellers er Berit den eneste lektoren på skolen som spør eleveneom de har «kolportert» (?) når det foreligger mistanke om avskrift, og som syns elevene er «lusne» når de ikke gjør leksene sine. |
|
|
Kjell Nilsen Nilsen er vår alles kjære bestefar. Han kommer fra den «bløde kyststribe», og elsker å høre sin egen stemme (som til sine tider er meget søvndyssende). Han forklarer og gjennomgår alt opptil tre ganger og gjør veldig mye av leksene våre lettere, vedat han alltid oversetter alt fra engelsk og tysk til norsk for oss. Han er glad i å høre oss på språklabben, og skulle vi trenge en time til å diskutere hvem som skal ha neste klassefest, får vi det av ham. Mest hørt: «Og ville dere være så snille ågjøre det, så ville det være fint». |
|
|
Leo Legernæs Leo har alltid hastverk, ca. gjennomsnittsfart: 1 trapp pr. sek. Han er allergisk mot krittsøl og trege elever, sistnevnte har forårsaket visse eksplosjoner. Han er skolens datamaskin, programmert med facts. Har alltid for lange skjorteermer, korrigerer dette med telegrafstikk. Leo er immun mot smiger og smisking, utpreget rettferdighetssans. Han stemples som en god fransklærer, er real og glimter til i ny og ne. |
|
|
Kristian Osmundsvåg K. Osm. er den lektor på Katta som har oppnådd flest og mest hår på øverste kroppsdel, tross «lektor look» d. v. s. bred midtskill. Midtskillen er ikke helt kontinuerlig enda, men vi antar at dette vil bli rapportert i en seinere utgave av minneboka. K. Osm. underviser svært meget i moll, da hans stemme har en tendens til å synke ned i det «mest grøtete» når han kjeder seg (som f. eks. i slutten av setninger). Man kan ikke beskrive Osmundsvåg uten å nevne fanakofta, de store brillene, ogde lysebrune skoleskoene. Derfor gjorde vi det nå. Standarduttrykk : «Det er nok litt. . . . . . vanskelig å for. . . . . . stå. . . . . . men. . . . . . om en. . . . . . stund går. . . . . . det. . . . . . nok greit. . . . . . skal vi se! |
|
|
Astrid Holm Dersom man skulle forville seg inn på kontoret, bare uflaks selvfølgelig, så behøver man ikke fortvile likevel. For der treffer man engelen i alle gode drømmer, Alice i drømmeland, den gode fe etc., ei lita rødhåret Bergensjente (eller-noe-sånt), alltid like blid, smilende og ikke minst HJELPSOM. Det er Astrid Holm, nyansatt sekretær som ennå ikke er påvirket av det forøvrig så tørre og grå kontormiljøet. Måtte dette vare evig. Hun er årets æresruss og var på russens side under den tradisjonellefotballkampen mot lærerne. Astrid var med å vekke lærerne natt til 17. mai og trivdes tilsynelatende med det. Takk for at du er!!!! |
|
|
Sigvor Saltnes Sigvor er det typiske eksempel på den elevvennlige lærer. Hun møter alltid til timen med de utroligste, varierte undervisningsopplegg. Hennes tekniske innsikt er derimot ikke så overbevisende, noe som har resultert i mange morsomme timer på språklabben. Sigvor har enda ikke funnet den rette, noe vi merker på hennes stadig gode humør. Klassen blir undervist i alt fra franske drikkeviser til drama. Sigvor er tøff, hun turde å ta med fransk-klassen til Frankrike. Hun har sans for helsekost, (jfr. gulrotkake o. l. ). Ellers kan vi si at vår lille lyse lektor er meget populær blant de litt eldre lektorene, som nok setter pris på hennes noe originale klesdrakt og Hedmarks-Trøndersk. Utvilsomt en av de bedre på «Katta». Deux très agreables a |
|
|
Eugen Karl Ruud En drøm av en matematikklærer, det synes alle. Og han gjør dessuten timene morsomme med sine fakter, grimaser, og spesialuttrykk: Utallige er de arme piker som har fått slengt i seg: «Næmen gi deg a' mor». Og etter heldagsprøver har det som regel«klikke soprent» for hele bunten. Dessuten er det ikke elever vi er men «folka våre». Ellers har vi «heimerekning» og for å innprente et punkts bane på en kurve har han lært oss å huske «låmen at punktet». (NB: Han er ikke målmann, snarere tvert imot). Det er synd at vi er de siste elever som får oppleve ham; bedre lærer skal letes lenge etter. PS: Ruud er typisk realist og har lite til overs for samfunnsfag, politikk og annet skoddeprat. |
|
|
Erik Sortungstad Deler gjerne ut råd og beroligende kommentarer til stressede og nervøse elever. Rådene gjelder alt fra disposisjon av heldagsprøver til ekteskap. Urovekkende oppmerksom og iakttagende. Til alle tider har han HELE klasserommet under oppsikt. Hans observante øyekrok har fortalt ham mye. Han har a alltid ment at alle skolens vinduer har bra utsikt. Tar alle situasjoner med en knusende ro. Fast tribunesliter på Briskeby Gressbane. Formann og vert i Lektorenes Tippekampdiggerklubb (LTKDK). |
|
|
Harald Syversen Syversen kalles populært «Soversen», av elevene, da han unektelig er «noget» søvnig i timene. Han har et godt sovehjerte, men hva om han benyttet seg av det om natten? Syversen er født på den gale si'a ta Mjøsa, men er like snill for det. Han er motstressing, sa vi får ustanselig beskjeder som: «Bare ta det med ro dere». Han har en egen evne til å finne det positive i alle muntlige besvarelser. Kommer av prinsipp ikke med skriftlige prøver. Har en lidenskap for å dele ut selvskrevne stensiler som er mer eller mindre leselige. Kan han mene at vi skal holde orden på dem? Det har hendt Syversen har glemt brillene sine hjemme, og da sender han noen for å hente dem eller han bruker et par reservebriller av gammel årgang som han har liggende på |
|
|
Carl Magnus Sjøgren Elsker samtaler og diskusjoner. Benytter alle anledninger til å Ia elevene få si sin mening. Har et forståelig og jordnært svar på de mest innfløkte spørsmål. Benytter sjelden krittet og kateteret. Sliter heller på en av de første pultene. Prestegjerningen sitter i blodet: høyhalset genser på hverdagene og prestekrage på helligdagene. Liker å fortelle om Hedemarkens eldre generasjoner. (Han har mange småhistorier på lager). Velbrukte, men fiffige. |
|
|
Johs. Tenmann Sjefstreneren på skolen var. Han driver oss gutta etter mottoet: « En sur sjel i et svett legeme». Tenmann er den eneste ordentlige vitenskapsmannen her, og dette demonstreres til fulle, ikke en muskel unngår hans omtanke. Og nåde den som prøver a lure unna noen kjære, gamle, utrente muskelfibre….. nei det går bare ikke! Johssemann er for tiden også forelsket, nemlig i den vakre Agina Plexusio (magemuskulaturen). |
|
|
Olaf Thesen Samfunnsfaglæreren med bass som slår ut på seismografen i Bergen. Olaf liker ikke Inger Louise Valle og stort arbeidspress. Er derfor tilhenger av gruppearbeid og ekskursjoner. Truer enkelte ganger med å dra ned buksa for å få litt respons blant tildels sløve elever. Olaf er en av de få som ikke tar seg selv så altfor høytidelig, hans kulturelle innslag spenner ifra soloopptreden på juleavslutning til popmusikk på språklab. Svarene varieres med ..Jahh det er det», eller «Nei det er det», ellerbare konklusjonen: «det er det», alt ettersom. Er ellers en stilig kar med dårelokker og David Niven-bart. THESEN ER TØFF. |
|
|
Lise Koht Jørgensen Bibliotekaren er Kattas mest dyrebare inventar. Hun er meget behjelpelig med stoff og kilder til elevenes stiler, og har i så måte vært med på å heve skolens nivå når det gjelder norskkarakterer. Fru Jørgensen klipper og limer og samler alt-mulig stoff fra alle-mulige steder, arkiverer det i konvolutter, mapper og kasser og vet alltid hva hun har - og hvor hun har det vi måtte trenge. Napoleonskrigene, Ibsen, Norges lover, Farmand, Syn og Segn bøyer seg i støvet. Fru Jørgensen har oversikten!!! |
|
|
Bjørn Rudberg Pensjonsalderen har nå også nådd Rudberg. Det er synd, for Rudberg klarte virkelig kunsten å gi oss (3c) innsikt i den matematiske problemverden da vi hadde ham i 1. klasse. Hva han ikke vet om matematikk er ikke verdt å vite. Dog kan han virke noe avskrekkende på elever uten matematisk sans. I timene regjerer Rudberg med uinnskrenket myndighet. Når han mumler seg nedover protokollen, gjelder det å spisse ører, for den ulykkelige utvalgte har å innfinne seg på tavlen hurtigst mulig. Hvis stakkaren ikke oppfatter navnet sitt, høres en skadefro slurping fra kateteret, hvorpå navnet gjentas i en indignert tone. Skoleklokken er han langt fra fortrolig med. Hans pers. i forsentkomming er 22 minutter. Når det ringer ut, tar han det som tegn på |
|
|
Anne Sanderud Andre dør på venstre hånd, der ligger kontoret og her finner man skolens aktive sentrum. Mellom skranker, hyller, arkivskuffer og skrivemaskiner regjerer våre to eminente kontordamer suverent og disse sørger for at Katta lever fra dag til dag. For hvem skulle ellers tatt hånd om hodepine, lønnsslipper, skolebevis, sure lektorer og masete elever? Her får vi trøst og oppmuntring før vi treder inn i «løvens hule», og, hvis vi er heldige, et aldri så lite stipend. Uansett vårt ærend, vi får alltid med oss et smil når vi går. Tenk på det, ærede lektorer. |
|
|
Kari Gulbrandsen Andre dør på venstre hånd, der ligger kontoret og her finner man skolens aktive sentrum. Mellom skranker, hyller, arkivskuffer og skrivemaskiner regjerer våre to eminente kontordamer suverent og disse sørger for at Katta lever fra dag til dag. For hvem skulle ellers tatt hånd om hodepine, lønnsslipper, skolebevis, sure lektorer og masete elever? Her får vi trøst og oppmuntring før vi treder inn i «løvens hule», og, hvis vi er heldige, et aldri så lite stipend. Uansett vårt ærend, vi får alltid med oss et smil når vi går. Tenk på det, ærede lektorer. |
|
|
Olav Horverak Kom fra Løten som et pust fra de store skogene. Formann i Løtens Menighetsråd, hyggelig og snill å ha med å gjøra. Han er forholdsvis ny hos oss, men ser allerede ut som en innfødt. Du er all right du, Olav. |
|
|
Oddvin Krogstie Krogstie er en meget humørfylt vaktmester. Startet sin meget omdiskuterte karriere som vaktmester på Eckboskolen i Ottestad, men fulgte i sin sønns fotspor til Katta i en lyseblå PV 1953 mod. Han er vidt bekjent for sin fartsglede. (Har luktet på 60km/t på Drammensveien, en junikveld 1972). Har nå investert i en ny Volvo for de neste 50 år. Observeres som oftest med en sur snadde i vaktmesterrommet. En riktig hyggelig fyr som er godt likt av alle elevene. |
|
|
Åke Bingen Skolens egentlige far, særlig russens. Uten Bingens utrettelige hjelp ville det neppe blitt hverken minnebok, russerevy («RUSSOTTI») , eller russeavis(«LEIF») i år. Det er også Bingen som må ordne opp når tette lektorer med minimal teknisk innsikthar glemt å sette i kontakter, når filmframviseren «spiser», film og når båndspilleren lager «Salat». Dessuten løper Bingen rundt på skolen hvert år og leser opp brannreglementet. Bingen er uunnværlig. |
|
|